Juleverksted, jotakk

20151216-_MG_5910

Tradisjoner. De skal ivaretas. Mamma lagde juleverksted med oss da vi var små, så det skal jaggu jeg gjøre med mine barn også. Huset skal pyntes med brettekurver, papirkranser og dorullnisser. Hendene skal tilsøles med trolldeig og maling, og vi skal ha jul til krampa tar oss. Jeg vet ikke helt hvor dette kommer fra, kan virke som om julen ble litt viktigere etter at livmoren fikk juling noen ganger. Før syntes jeg alt sånt var ganske teit. Og stygt. Vi har sanket kongler, bakt i ovnen (innsektmord), granbar og pinner, dyttet litt hvit maling på dem, kjøpt inn felt i farger, bjeller og bånd, laget trolldeig, gjort en forsøkssteking av trolldeig på 80 grader, oppdaget at det tar alt for lang tid å steke og at snømennene segnet om til tross for at de var støttet opp med tannpirker. De kan pyntes med litt maling og representere global oppvarming – døden over alle snømenn.

Juleverksted med tre barn under 2 1/2 år var en god ide i teorien, men i virkeligheten er det jeg som har juleverksted mens barna griser og Mannen ler fra sofaen. Tvillingene var mer opptatt av å lage kunstverk med tungen, og Storebror ble veldig fin i krigsmaling. De klarte å sitte i hele ti minutter før de høylytt protesterte og etter en grundig vask gikk tilbake til leken.

Resultatet fra vårt aller første juleverksted: En stor klump med multifarget trolldeig, fire trolldeighjerter uten en flekk maling (all maling ble spist), et hjerte knust på gulvet, fire hodeløse doruller som aldri ble til dorullnisser og en porsjon hjemmelagde karameller som under ingen omstendigheter skal tygges med mindre du elsker tannlegestolen. Jepsipepsi, tradisjoner er fint. Vi får øve mer. God jul!

For ordens skyld, oppskrift på trolldeig:
1 del vann
1 del salt
2 deler mel
Litt olje

Stekes på 80 grader til de er ferdige, men det vet jeg ikke helt hva betyr så jeg stekte dem kjempelenge, kanskje for lenge for de er helt sprø og knuser lett som bare det.

Advertisements

En vanlig dag på jobben

20150106-_MG_4213

Vekkes av barn som roper MAMMMAAAAAAA, få dem ut i stuen, lage havregrøt mens jeg prøver å riste dem av meg, servere frokost som med en gang ligger på gulvet, gi dem mer mat som også havner på gulvet, servere Mannen og meg mens han lager kaffe, få kaffen servert etter havregrøten er inhalert, vaske gulvet før barna vaskes så de ikke tramper oppi havregrøten og sprer den utover hele huset, dusje mens mannen skifter et barn eller to, skifte et barn eller to mens mannen dusjer, drikke kaffen som nå er kald, få på alles yttertøy og pusset alles tenner, følge Storebror 2km til barnehagen, gå 2km hjem, handle middag, få Lillesøster og Lillebror ut av ytterklær og inn i stuen, vaske opp etter frokost og rydde ut av maskinen mens jeg prøver å riste dem av meg, sette inn varer, innse at jeg glemte å handle noe, leke med Lillesøster og Lillebror, lage og servere lunsj som med en gang kastes på gulvet, se på klokken at det er to timer igjen til dupp, vaske etter lunsj, vaske babyene, leke mer med babyene, prøve å sende noen mail, skrive litt, rydde litt, skifte bleier, legge babyene, lage kaffe, drikke kaffe, jobbe mens middagen settes igang, MAMMMMAAAAAAAA, hente dem, gi noe frukt, få på dem ytterklær, hive på meg ytterklær, gå 2 km til barnehagen, hente Storebror som ikke vil hjem mens babyene sitter i vognen utenfor og skriker fordi de heller vil krabbe rundt, gå 2 km hjem med Storebror som heller vil plukke alle pinner enn å traske med meg, prøve å roe Storebrors tredje raserianfall, tvinge han til å stå bakpå vognen, gå siste km hjem med en skrikende 2-åring på vognen, komme inn døren, få av alle ytterklær og alle inn i stua, lage ferdig middagen mens jeg rister dem av meg, Mannen kommer hjem og blir overfalt av tre barn, servere middag som straks finner veien til gulvet, servere mer middag som halvveis går i gulvet og halvveis smøres utover ansikt og kropper mens de stjeler mat fra hverandre, bryte opp krangling over stjålet mat som ingen vil spise, vaske gulvet, vaske barna, leke på stuegulvet mens Mannen setter igang badekaret og finner pysj til alle, få alle i badekaret, bli sprayet ned av plaskende barn, få alle opp av badekaret, i bleie, pysj og pusse tenner, skifte til tørre klær, få alle i seng, lese, synge og skru av lyset, natta. Trekke pusten. Gå inn på kjøkkenet, rydde ut det som er igjen i vaskemaskinen etter forrige vask, sette inn det som er skittent, sette på, rydde kjøkkenet, rydde bort alle leker i stuen, finne klesvasken, sette på, hente klær fra forrige klesvask ut av tørketrummelen og ta med til sofaen, sette på Netflix mens vi bretter klær og stapper bleier (tøybleier), se på bilder av barna og dele historier om hvor morsomme de var den dagen, jobbe, sovne med hendene på tastaturet, bli vekket av Mannen som har funnet frem tannbørsten, kjenne på angsten over å ikke ha fått gjort nok, børste tennene og falle i seng. Gjentas.

Kjære husmor

20150620-_MG_8107

Jeg slår et slag for husmoren.

Hun som står bak kjøkkenbenken mens barna leker vilt omkring uten å høre et ord av det hun sier. Hun som lager middag mens hun tar oppvasken, bretter klær, grer håret til søster og leser bok for bror. Hun som husker alles bursdager, planlegger alle aktiviteter, handler og lager all mat, holder styr på alle votter og sokker, og vasker gulvet etter hvert eneste måltid. Hun som alle glemmer, fordi hun alltid husker alt. Hun som tas for gitt fordi hun alltid tenker på andre. Hun som glemmer seg selv.

Jeg slår et slag for husmoren.

Hun som får alle avsted med riktig matpakke men glemmer sin egen. Hun som sitter på kontoret hele dagen, før hun henter barn og har middagen på bordet til samme tid hver dag. Hjemmelaget. Fra skrætsj. For det er sunnest. Hun som kjører til alle aktiviteter. Hun som etter vask, puss, pysjamas, bok og sang går i gang med ryddingen etter dagen, klesvask og legger frem til neste dag. Hun som går på automatikken, som aldri står stille og som faller i seng klokken 22 hver kveld.

Jeg slår et slag for husmoren.

Hun som er hjemme med barna så hun får sett dem mer, men som ikke helt klarer å glede seg over leken fordi det alltid er så mye som ligger ugjort. Hun som gjør alt det ugjorte mens hun smiler og ler med barna, selv om hun vet det bare er en grimase. Hun som synes det er flaut å si hun trives å gå hjemme og stelle hus, fordi samfunnet vil hun heller skal tenke på karrieren og inntekt, selv om jobben som husmor er en av de tøffeste, viktigste og minst takknemlige jobbene av alle.

Jeg slår et slag for kvinnen.

Hun som er en mester til å sjonglere jobb, barn, hus og partnerskap. Hun som får tidsklemmer til å gå opp, mat i alles mager og varme i alles hjerter. Hun som tenker så mye på dem rundt seg at hun helt glemmer seg selv. Hun som aldri tar seg fri selv om det er ferie for de andre.

Jeg slår et slag for deg.

Fordi du er fantastisk. Fordi du gjør en viktig jobb. Fordi barna dine alltid føler seg elsket. Fordi du mestrer det meste. Fordi du sjelden får takk for jobben du gjør.

Det tok å bli mor selv å forstå det, men jeg gjør det nå. Tusen takk, mamma, for alt du har gjort og gjør, du er en superhelt!

Angst over middag

Foto: Kristine NyborgEn av de større utfordringene med å få barn var da jeg oppdaget at middagen skulle stå på bordet hver dag, helst klokken fem, helst laget fra skrætsj, helst sunn og uten å spise alt for mye dyr. Dette skal skje 365 dager i året i minst 18 år, med noen unntak når man går bort til middag eller spiser ute. Som man sjelden gjør frivillig med barn. I alle fall mine tre. Det går nesten ikke en dag uten at panikken brer seg kl 14 når jeg oppdager at det skal lages middag. Igjen. Og jeg ikke har det jeg trenger. Igjen. For hvem planlegger så langt frem at de har alle ingredienser til alle middager for hele uken? Neste uke blir jeg kanskje bedre. Sannsynligvis ikke.