Mombie

Reddit. Det var en helt uforståelig webside helt til den ikke var det. Min nye fascinasjon er tråder fra barnløse folk. I disse trådene dukker dette ordet ofte opp:

Mombie.

Her er noen definisjoner fra internett:

  • En kvinne som tidligere hadde masse å si om mangt, men som etter å ha blitt mor ikke kan holde en ordentlig samtale gående utenfor tema barn.
  • En mor som ikke har noe annet interessant i livet enn barna og lever livet sitt gjennom dem.
  • En mor før hun har drukket kaffe.
  • En mor som ikke har sovet.
  • Noe som likner på en levende menneske, vaggende gange, blankt blikk og mørke ringer under øynene. Forårsaket av å få et eller flere barn. Den lever på kaffe og sjokolade.

Forleden kledde jeg på meg gårsdagens t-sjorte feil vei med vrangsiden ut. Det ble oppdaget mens jeg rettet på hårsveisen fra dagen før. Jeg ville ta en selfie for å forevige forvirrelsen. Selfien ble forstyrret av et barn som ropte på meg.

Hilsen Mombie

mombie

Advertisements

Til deg som venter tvillinger

Foto: Kristine Nyborg

TO! Herrejemeni, gratulerer! Det er en vill ferd i stor mage og kaotisk fødsel før et år med mye sjonglering av mat, gråt og soving. Så blir det mer og mer latter, og ikke minst bedre søvn. Noen ting er greit å vite før barselåret braker løs. Her er en liten liste, basert på helt egne erfaringer. Alle barn er forskjellige og det eneste forutsigbare er at ingenting er forutsigbart:

  1. De kommer ofte tidlig. Det blir så dårlig plass der inne at de ofte kommer før de skal. Forbered deg mentalt på at du kan føde premature barn så legen ikke snakker gresk når du står der med to i kuvøse og nerver i spenn. Både graviditet og fødsel er regnet som komplisert.
  2. Du vil få mye oppmerksomhet. Ofte helt ufiltrert fra folk du ikke kjenner. Forbered noen svar du kan rope ut i fart så ikke barna våkner når du må stoppe vognen. Mest spurt i 2015:
    Er de tvillinger?
    Er begge dine?
    Er de eneggete?
    Er du sikker på at de ikke er eneggete?
    Har du hatt hormonbehandling?
    Er de naturlige?
    Fødte du naturlig?
    Fødte du med keisersnitt?
    Har du fler barn?
    Du skal vel ikke ha fler?
    Er det travelt?
    Er det tvillinger i familien din?
    Hvordan klarer du to på en gang?
  3. Ikke stress om du ikke får til ammingen, og la for all del ikke ammepolitiet føle deg mislykket som mor hvis du ikke klarer det. Klart bryst er best, men ikke alle kan. Morsmelkerstatning er supert og barna elsker deg uansett. Finn en måte å mate begge på en gang (bilde), så sparer du tid. Tid er valuta.
  4. Er du i tvil, gå til legen. Internett er proppfull av allvitende mødre, men ikke alle blemmer er livsfarlige og ikke alle utslett er harmløse.
  5. Når folk sier at du skal nyte denne tiden: ikke bli voldelig. Husk at de har glemt hvordan det egentlig er å ha små barn. Det er som å føde, man glemmer så fort det er over, og man sitter igjen med bare de gode følelsene.
  6. Gjør alt samtidig med begge barna så de ikke havner i forskjellig rytme. Ned og opp samtidig. Skift og mat samtidig, tenk at du jobber på et samlebånd. Senere kan du nyte godt av to barn som trives i rutine og sover dupp mens du leser avisen. Innimellom.
  7. Det er for sent å snu, men aldri for sent å be om hjelp. Rop om du må.
  8. Ikke hold pusten, da blir det verre. Tenk yoga, pust rolig og ta en ting av gangen.
  9. Senk forventningene og glem egentid, det er enklere og du får mer tid til kos og lek med barna. La huset være rotete, aviser ulest og folk kan komme hjem på kaffeslabras mens de hjelper til med bretting av klesvask. Ingen forventer rene flater hos nybakte tvillingforeldre.
  10. Ha faste rutiner og ikke bryt dem for noe eller noen. Det blir redningen senere. Se punkt 6.
  11. Det blir enklere. De lærer å spise og gå, sover bedre og kan gjøre mer selv. Det er dritt når man står oppi det, men det løsner. Se punkt 5.

Ifølge en studie gjort ved universitetet i Utah så er mødre til tvillinger unnfanget uten ekstern hjelp sterkere rustet for å leve lengre. Den sier forresten ikke at det nødvendigvis er sunt for kvinner å få tvillinger, bare at det ofte er biologisk sunne kvinner som blir gravide med dem. Kroppen har et mer robust fenotyp som gjør at den tåler mer. Hendig.

Så, til deg som venter tvillinger: Det er faktisk fantastisk. Dobbel glede liker folk å si, og det er det. Husk å puste. Gratulerer.

 

Maten på gulvet

20140430-_MG_0521.jpg

Vi leste et sted på internettet at barn vil spise alt, de må bare lære seg å like det. Optimistisk serverer vi de samme tingene med gjevne mellomrom og Storebror gafler det ned. Han har vært en drøm å lage mat til. Så fikk vi tvillinger, de to er som natt og dag til tross for at de er født med få minutters mellomrom. Lillebror kaster maten veggimellom, mens Lillesøster spiser godt. Så vil hun herme etter tvillingbroren, og vips, maten på gulvet. Storebror synes det er så morsomt med småsøsken at han likesågodt hiver alt i været og hyler: This is so silly!

Mat. Over. Alt.

Da jeg var barn alternerte vi mellom spagetti med ketchup, tomatsuppe, pannekaker, fiskekaker, fiskepudding, fiskepinner, fisk, mer fisk, og kjøtt på søndager, alt på en seng av noe grønt. Andre måltid var brød med ost eller leverpostei. Sorry, mamma, du lagde sikkert massevis av fantastiske måltid som jeg ikke husker. Kanskje hev jeg dem på gulvet, dette er sikkert genetisk. Nå føles det som om barn skal ha treretters måltid laget med mat fra blide bønder på åpne jorder med frittgående høner, kuer og gris. Dette skal helst skje mindre enn 100 km fra der du bor, så du ikke bidrar til drivhuseffekten som gjør at bøndene blir mindre blide og de økologiske grønnsakene ødelagte. Alt dette gjør jeg gjerne. Så klart jeg vil at barna mine skal spise de beste produktene som gir mindre sjanse for kreft og er sunnere i helheten. Men til hvilken pris? For den økologiske paprikaen som danderer den ville laksen og de økologiske bønnene koster flesk. Som alt det andre på tallerkenen. Og når halvparten ender på gulvet, er det virkelig verdt det? For jeg begynner å tvile på at alle barn kan lære seg å spise alt. Jeg tror heller at barn som en gang spiste det meste kan lære seg å hive maten i været mens han hyler: THIS IS SO SILLY!! Sukk.

 

Angst over rot

Idealistisk sett ville kjøkkenet vårt sett ut som det var klart til å fotograferes i et interiørblad.

Realistisk sett ser kjøkkenet vårt ofte sånn ut:image

Jeg har sluttet å jobbe hjemmefra. Rotet distraherer og arbeidsdagen ruller inn i en spiral av uff og argh. Det spiller ingen rolle hvor mange timer jeg bruker på å rydde hus, familien trenger bare noen timer før det ikke finnes en ren overflate igjen. Mannen er uaffektert av rot. Han setter seg ved kjøkkenbordet, dytter unna regninger, gamle kaffekopper og tallerkner før han går igang med å løse avanserte biologiske formler. Null problem. Enda mer argh fra min side. SER HAN IKKE ROTET?!?

Angst over rot er ikke et ukjent fenomen for folk. For mange gjør det fysisk vondt når huset står på hodet og rotet aldri tar slutt. En studie gjort ved UCLA forsket på hvordan par følte seg i hjemmene sine og senere målte dem for stresshormonet kortisol. Det viste seg at de som følte seg tilfreds på tross av rotet hadde mye lavere nivå av kortisol når de var hjemme enn de som følte det var for rotete. Dette førte til høyere forekomst av depresjon og angst. Kortisol er det hormonet som trigges når vi blir stressa, når vi står foran noe vi håper å overleve, enten ved å sloss eller løpe for livet. Ikke akkurat et nyttig hormon å ha skytende gjennom kroppen når man sitter og skal konsentrere seg på hjemmekontor.

Hilsen fra biblioteket

image1

 

Godt nytt år og litt om rutiner

20141019-_MG_7297-2.jpg

TTT sa Piet Hein. Ting Tar Tid. Den strekker aldri helt til, tiden. Spontaniteten er borte. Det andre man gjorde før barn: Reise på helgetur, lese avisen, spise hele brødskiva i en omgang, dusje lenge og komme seg ut døren uten å få godt over tresifret puls. Den tid er forbi. Igjen står hverdagslivet i tidsklemma. Hvordan løser man det? Vi fant en slags metode da tvillingene ble født. Rutiner skrek internettet mot oss. Vi tok det til hjertet. Barn liker rutiner sa folk som hadde greie på sånt. Hver dag likt til samme tid. Rutiner.

Fredager etter barna er levert i barnehagen tar vi en times kaffe mens vi prater om uken som gikk, hva funket, hva funket ikke. Så lager vi en liste for uken som kommer. En livbøye for å holde hodet over vannet i voksenkaoset. Et Excel ark fylles med alt fra hvem som leverer og henter i barnehagen til frokost, middager, oppvask og trening. Lørdag til fredag. Hvem skal dusje først? Sjekk listen. Hvem skal ta klesvasken? Listen. Vi skjenker ikke hverdagsmas en tanke når kaos råder og lunta er kort, da blir det bare krøll. Igjen står koselig fredagskaffeslabras og listeskriving, borte er valgvegring og angst. Rutiner. Det er ikke bare barn som liker dem.

Velkommen 2016!