Bye-bye, barnehagen…

IMG_7733

Sosiale medier myldrer av første skoledag, barnehagestart og foreldres emosjonelle farvel til sine små. Her også. Bare motsatt. Sist søndag tok vi valget og sendte oppsigelse til barnehagen, 22 000 kr i måneden er for mye. Brorparten av Canada har enda ikke oppdaget hvor flott det er med subsidierte barnehager. Dette var et valg fylt med tårer og tvil. Farvel til egentid, fra 1. oktober blir jeg hjemmeværende trebarnsmor på fulltid. Noen kaller det husmor. Jeg hater det ordet, det er så ladet med stigma. En hånd på stekepanna, en unge på armen mens to andre river i skjørtekanten. Vasken på kjøkkenbenken, vinen i skapet. Stort smil om munnen. Jeg må innrømme at dette bildet passer, jeg har ofte en hånd på stekepanna, en unge på armen og to som river i buksebeina. Vasken står ubrettet i kurven på gulvet, men jeg har ikke et stort smil om munnen og vinen er urørt i skapet for jeg orker ikke unger i bakrus. Husmor. Ordet gir meg frysninger, et bilde av den ulærte kvinnen som ikke kan annet enn å være nikkedukke til mannen sin. Så fikk jeg tre barn på rappen og sa ja til å flytte til et land med stive barnehagepriser. Sa ja til at Mannen skulle få fullføre studiene sine. Jeg sa ja, og nå står vi ved et veiskille: Enten gir jeg opp min karriere som fotojournalist, finner en stødig, lønnsom jobb, og bruker hele lønnen på barnepass. Tidsklemme. Eller jeg er hjemmeværende frilanser ansvarlig for å aktivisere tre små. Tidsfattig. Vi gikk for det siste. Detaljene bak bråkete ettermiddager, søskenkrangling og mangel på egentid blir kanskje diffuse når jeg om tjue år tenker tilbake på denne tiden med barna. For selv om smilet ikke er der når jeg står på kjøkkenet og sjonglerer mat og barn, så er det der når jeg legger meg. Når jeg våkner. Når de våkner. Når de ler. Når de klarer noe nytt. Når de leker sammen. Når de bruker feil ord. Når de bruker rett ord. Ikke husmor, men husholdningssjef med pedagogisk ansvar for underholdende lek og frihet til å reise på oppdrag når kjøkkenkontoret blir klaustrofobisk. Det er avtalen med Mannen.

Advertisements

One thought on “Bye-bye, barnehagen…

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

w

Connecting to %s