Tidsklemme-Brød

nybaktbrod.jpg

En ting jeg er nesten umenneskelig stolt over å ha fått til er nybakte brød. Til frokost! På hverdager!  Jeg har funnet en metode som er forenelig med en tidsfattig mamma i tidsklemme. Barna får hjemmebakt brød omtrent hver dag, noen ganger til og med rykende ferske. Dette koster omtrent 30 minutter med arbeid, fordelt over tre økter. Ca 10 minutter hver 12. time hver tredje dag. Helt ok.

Del 1: Kl 0700-0710 (mens barna spiser frokost): Blande sammen første del av deigen.

Del 2. kl 1930-1940 (etter leggetid): Blande sammen andre del med første del av deigen.

Del 3: kl 0600-0610 (mens barna leker før frokost): Sette på ovnen og fordele deigen i tre børdformer. La dem stå til ovnen er varm.

kl 0630-0715: Sette inn i ovnen. Steke brød. Servere til frokost.

Med litt ost og en fersk kopp kaffe er dette en fin start på dagen, selv om brødskiva spises stående og kaffen blir glemt på kjøkkenbenken.

Oppskrift nedenfor. Den er fritt tolket fra Sissels grovbrød Trines Matblogg. Takk Trine. Og Sissel. Min versjon har nesten ikke noe gjær så den kan heve over natten.

DEL 1, bland sammen:
250 gram frø i miks. Jeg bruker det jeg finner. Ofte litt linfrø, kanskje noen solsikkefrø (ikke kjerner) eller gresskarfrø.
100 gram havregryn.
400 gram grove melsorter, enten som blanding eller bare grovt hvetemel.
9 dl vann.
La stå til du har tid til neste del.

Del 2, bland sammen med DEL 1:
1/2 teskje tørrgjær røres ut i
2 dl kaldt vann sammen med
1 teskje maltekstrakt eller honning (jeg glemmer dette 50% av tiden, det har gått bra)
Ca 900 g fint hvetemel. Jeg blander i mel til deigen slutter å være kjempe klissete.

Del 3:
Skru på ovnen, 220 grader
Del opp deigen i tre emner og legg dem i smurte brødformer, glatt dem ut med litt vann og la dem stå på kjøkkenbenken til ovnen er varm.
Stek i rundt 45 minutter. Bank på brødene, hvis de høres hule ut er de nok ferdige.

Advertisements

Skrekk søvn

Foto: Kristine Nyborg

Søvn. Foreldres beste venn. Søvnen er en pause. Den helbreder. Lykkerusen når kroppen innser at den får lov til å hengi seg til søvnens kraft, det øyeblikket du gir kroppen tillatelse til å gjøre det den aller helst vil: sove. Det er så godt. Nybakte foreldre må hele tiden tvinge kroppen til å holde seg våken og våkne når den ikke vil det. Døyve smerten som oppstår når kroppen går i måneder og år uten en skikkelig hvil. Søvnløshet er tortur. Heldigvis sover våre barn ofte helt til kl 0600. Uavbrutt søvn i minst seks timer hver natt, dagene med babygråt og nattevåk virker som et fjernt minne. Hver dag rundt kl 22 lister jeg meg inn på rommet deres, brer dynene over dem og blir varm i mammahjertet mens jeg lytter til den gjevne pusten av stille barn. Søvn. Den fine stille tiden som gjør alt bråket overkommelig.

Så, med hodet på min egen pute kjenner jeg suget etter søvnen og gir meg hen. Vekk fra alle gjøremål, angst over ugjorte ting og inn i drømmeland. Og der. En skygge. Et ansikt. TO ØYNE.

Barn er kanskje harmløse og søte på dagtid, men når de står ved sengekanten og stirrer deg våken er de DRITSKUMLE!

-Mamma, I’m sleeping here!

Truck.

 

Nye voksne

2015-11-03-16-30-51-1

Vi bor ved et universitet. Jeg låner det når jeg skal jobbe og barna er hjemme med Mannen. I dag er en sånn dag. I dag er også første skoledag. Tusenvis av nye studenter på terskelen til å bli voksne med forundring i blikket og en slags vilter spenning i øynene. De vimser rundt og leter etter klasserom, smiler om kapp med nye venner og har verden for sine føtter. Jeg husker det. Jeg var 19, fløy så langt bort jeg kunne og fant en ny selvstendighet 8334 km hjemmefra. Det var skrekkblandet fryd og jeg kunne ikke vært gladere for å bli kvitt alle foreldrereglene. Nå tenker jeg: stakkars mamma. For i dag, mens disse nye voksne tråkker rundt i gangene på et universitet langt hjemmefra, sitter sikkert like mange mammaer hjemme på tomme barnerom og gråter ned i forlatte kosedyr mens de lurer på hvor tiden gikk. Merker jeg gruer meg litt allerede.

Husmorfeminismen

Skygger er fine for Œ fange anonyme barn. Foto: Kristine NyborgJeg stakk hodet ut og folk flokket til med både hurrarop og øks. Mest hurrarop, takker og neier, men også synsing fra at jeg drev med barnemishandling fordi barna mine ikke fikk gå i barnehagen til at jeg er kåt og uansvarlig fordi jeg fikk fler barn enn økonomien tåler. Vet ikke hvor rike disse leserne er, men heldige er de som har 22 000 kr i måneden til barnehagesosialisering. Lekeplassene her er heldigvis gratis og fulle av barn med mødre og noen ganger fedre i samme situasjon så vi får nok sosialisert oss. Heia ytringsfriheten!

-Don’t feed the trolls, honey, sa Mannen og gikk å la seg. Neida, joda.

Det eneste jeg ikke kunne børste av meg var anklagen at jeg skyter feminismen i foten. Jeg tar ikke selv tittelen feminist, kjenner så mange flotte kvinner som gjør mye for våre rettigheter og den tittelen har de fortjent. Som jeg sa i innlegget, dette var et valg vi tok sammen. Mannen og jeg. På sikt er det best at han fullfører studiene mens jeg jobber på når jeg kan. Heldigvis har jeg en jobb hvor dette lar seg gjøre så lenge han er fleksibel når jeg må dra på tur. Kanskje får jeg ikke jobbe fulltid, men jeg kan trygt overlate mine tre barn til deres far og vite at de er i trygge hender. Dessuten vasker han klær, tar oppvask, trøster natteskrik, vasker hus og er like mye pappa som jeg er mamma. Det lar seg vel gjøre å aktivisere barn, lage middag, holde hus og samtidig være enig i at kvinner skal få velge. Jeg fikk valget. Jeg valgte. Det er feminisme anno 2016.

Og husmoren! Hun har jeg slått et slag for før, uten at jeg synes noe om ordet husmor.

Om en måned begynner jeg i min nye hjemmeværende rolle med karriere på si, og det er jeg faktisk stolt av. Jeg skal skrive mer om det og andre ting. Når jeg får tid.